Et nasjonalt toppnivådomene (ccTLD) er et toppnivådomene for internett, reservert for et geografisk område, som regel et stat eller et biland. Alle nasjonale toppnivådomener er på to bokstaver, og de fleste (men ikke alle) tilsvarer ISO 3166-1-standarden for landskoder.
Det er i dag over 250 ccTLD-er, og hvert enkelt toppnivådomene har en registreringsenhet, som setter reglene for det tildelte domenet. Noen tillater alle å registrere i sitt nasjonale toppnivådomene, for eksempel Østerrike (.at) og Kokosøyene (.cc). Andre tillater kun registranter fra sitt eget land, for eksempel Norge (.no), Australia (.au) og Canada (.ca).
Liste over nasjonale toppnivådomener
| Innhold: Topp A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å |
Ubrukte ISO 3166-1-koder
Landskodene EH og KP er teoretisk sett tilgjengelig som ccTLD-er for Vest-Sahara og Nord-Korea, men har aldri blitt tildelt og finnes ikke i DNS.
Koden CS (Serbia og Montenegro) var reservert men ble aldri tildelt som nasjonalt toppnivådomene, før landet ble delt i statene Serbia og Montenegro (som nå er i ferd med å få tildelt sine egne ccTLD-er, henholdsvis .rs og .me.) Serbia og Montenegro (også kalt rest-Jugoslavia) brukte i stedet den gamle .yu koden, ettersom denne staten var en videreføring av det tidligere Jugoslavia). (.cs var tidligere tildelt til Tsjekkoslovakia).
.tl (Øst-Timor) blir nå introdusert for å erstatte .tp.
Alle andre gjeldende ISO 3166-1-koder har blitt tildelt og finnes i DNS, men noen tildelte domener blir ikke brukt. Et eksempel er toppnivådomenene for de norske områdene Bouvetøya (.bv) og Svalbard og Jan Mayen (.sj), som finnes i DNS, men ingen underdomener har blitt tildelt, og det er NORIDs nåværende politikk å ikke tildele noen.
Kun ett domenenavn (dra.hmg.gb, for Defence Evaluation and Research Agency) er fortsatt registrert i .gb. Dette domenet er imidlertid ikke lenger i bruk, og ingen nye registreringer blir akseptert. Sider i Storbritannia bruker i dag .uk.
Nasjonale toppnivådomener som ikke finnes i ISO 3166-1
Noen ccTLD-er er for øyeblikket i bruk selv om de ikke finnes i ISO 3166-1:
- .uk (Storbritannia): ISO 3166-1-koden for Storbritannia er GB. Tidligere var .gb tiltenkt som nasjonalt toppnivådomene, men dette skjedde aldri da .uk fikk fotfeste.
- .su (SU er den tidligere ISO 3166-1-koden for Sovjetunionen): .su er et relativt mye brukt TLD. Ledelsen for .su sa i 2001 at de ville åpne for nye .su-registreringer, men det er usikkert hvorvidt dette er kompatibelt med ICANN sine retningslinjer.
- .ac (Ascension), .gg (Guernsey), .im (Isle of Man) og .je (Jersey): Disse kodene kommer fra IANAs avgjørelse i 1996 for å tillate bruk av koder reservert i ISO 3166-1 alpha-2 reservert-liste for bruk av Verdenspostforeningen. Man gikk senere tilbake på denne avgjørelsen, og bare disse fire ccTLD-ene ble gjenværende.
- .eu (Europeiske Union): 25. september 2000 bestemte ICANN at de skulle tillate bruk av alle ISO 3166-1-koder som var reservert. EU var da den eneste koden som møtte dette kriteriet. Etter at EUs Råd for Telekommunikasjon i et møte i mars 2002 vedtok at domenet .eu skulle opprettes, var prosessen treg for å få det godkjent. Til slutt tillot ICANN registreringer, og 7. desember 2005 ble det tillatt for personer med spesielle rettigheter å registrere domenenavn. Fra 7. april 2006 har det vært mulig for alle bosatt i EU å registrere et .eu-domenenavn.
- .tp (tidligere ISO 3166-1-kode for Øst-Timor): Regjeringen jobber nå med å erstatte .tp-domener med .tl-domener, som i dag er offisielt toppnivådomene for Øst-Timor.
- .yu (tidligere ISO 3166-1-kode for Jugoslavia, men også senere brukt av den etterfølgende staten Serbia og Montenegro)
Historiske ccTLD-er
Det er to ccTLD-er som har blitt slettet etter at den tilsvarende landskoden ble fjernet fra ISO 3166-1; .cs (for Tsjekkoslovakia) og .zr (for Zaire).
Det kan være et betydelig tidsrom mellom fjerning av landskode fra ISO 3166-1 og slettingen av toppnivådomenet. Landskoden for Zaire ble fjernet i 1997, mens domenenavnet var i drift frem til 2001. Andre ccTLD-er er ennå ikke slettet, da de blir for mye brukt (for eksempel .su).
Se også
Eksterne lenker
- IANAs liste over ccTLD-er
- GratisGuide.net: Oversikt og priser over domenenavn registrerbare for privatpersoner i Norge