| 2005 MMV |
|
◄ | 20. århundre | ◄ 21. århundre ► | 22. århundre | ► ◄ | 1980-årene | 1990-årene | ◄ 2000-årene ► | 2010-årene | 2020-årene | ► ◄ ◄ | ◄ | 2000 | 2001 | 2002 | 2003 | 2004 | ◄ 2005 ► | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | ► | ► ► |
| Begivenheter i 2005 |
|---|
| Dødsfall - Fødsler |
| Filmåret 2005 |
| Gregoriansk kalender | 2005 MMV |
| Ab urbe condita | 2758 |
| Armensk kalender | 1454 ԹՎ ՌՆԾԴ |
| Kinesisk kalender | 4701 – 4702 甲申 – 乙酉 |
| Etiopisk kalender | 1997 – 1998 |
| Jødisk kalender | 5765 – 5766 |
| Hindukalendere | |
| - Vikram Samvat | 2060 – 2061 |
| - Shaka Samvat | 1927 – 1928 |
| - Kali Yuga | 5106 – 5107 |
| Iransk kalender | 1383 – 1384 |
| Islamsk kalender | 1426 – 1427 |
2005 (MMV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag. 2005 var Verdens fysikkår.
Den irske byen Cork ble valgt til Europeisk kulturhovedstad for 2005. 2005 var også Friluftslivets år.
Innhold |
rediger Hendelser
rediger Jubileer
- 100 år siden Norge erklærer seg uavhengig fra Sverige.
- 100 år siden Albert Einstein utgir sin berømte relativitetsteori.
rediger Første kvartal
- 1. januar –
- Standardsatsen for Merverdiavgift endres til 25%, for mat- og drikkevarer 11% og persontransport 7%. En rekke tjenester som tidligere har vært avgiftsfrie blir avgiftspliktige
- Universitetet i Stavanger blir opprettet som det femte universitetet i Norge
- Tyrkia innfører sin nye Lira, som tilsvarer 1 000 000 ganger den gamle liraen
- AUSFTA trår i kraft.
- 2. januar – USA rammes av storm, 16 omkommer.
- 4. januar – Bagdads guvernør, Ali al-Haidri blir drept.
- 6. januar – Direktoratet for naturforvaltning gir tillatelse til lisensjakt på 5 ulver i Hedmark, til tross for stor motstand i befolkningen og massiv internasjonal kritikk.
- 8. januar –
- Ekstremværet Gudrun når Storbritannia og Skandinavia, minst 13 omkommer. I Sverige raseres minst 75 millioner kubikkmeter skog og 341 000 husstander blir strømløse
- Mahmoud Abbas blir valgt som Yasir Arafats etterfølger i Palestina
- 10. januar – Rekordstort regnfall i California, ti omkommer
- 12. januar – Romsonden Deep Impact (NASA) sendes opp fra Cape Canaveral
- 14. januar – Romsonden Huygens lander på Saturns største måne, Titan
- 20. januar – George W. Bush innsettes i sin andre periode som USAs president
- 21. januar – Opptøyer i Belize etter store skatteøkninger
- 26. januar – Et selvmordsforsøk ender i en større togkollisjon i Los Angeles, USA. Minst elleve personer omkommer, og over 180 blir skadet.
- 30. januar – Første frie parlamentsvalg i Irak siden 1958
- 14. februar – Libanons tidligere statsminister Rafik Hariri blir drept av en selvmordsbombe i Beirut. Minst 15 andre blir også drept.
- 28. februar – Libanons regjering går av etter demonstrasjoner i Beirut.
- 11. mars – Ole Christian Kvarme blir utnevnt til biskop i Oslo.
- 24. mars – Kirgisistans president Askar Akajev forlater landet, og statminister Nikolai Tanajev går av etter et opprør som følge av et omstridt nasjonalforsamlingsvalg.
- 25. mars – Expo 2005 åpner i Japan
rediger Andre kvartal
rediger April
- 1. april – General Sverre Diesen overtar som forsvarssjef etter Sigurd Frisvold
- 2. april – Pave Johannes Paul II dør i Vatikanet.
- 3. april – Ole Christian Kvarme innsettes som biskop i Oslo.
- 8. april – Pave Johannes Paul II ble gravlagt i Peterskirken.
- 9. april – Charles, prins av Wales, gifter seg med Camilla Parker Bowles i Windsor rådhus.
- 18. april – Konklavet etter pave Johannes Paul IIs død begynner i Det sixtinske kapell.
- 19. april – Kardinal Joseph Ratzinger ble valgt til pave, og tok navnet Benedikt XVI.
- 26. april – Kvensk får status som eget språk i Norge.
rediger Mai
- 1. mai – Bokbransjeavtalen endres. Fastpris på nye skjønnlitterære bøker opphører, det blir tillatt å gi inntil 12,5% rabatt
- 13. mai – I Andisjan i Usbekistan blir mellom 500 og 1000 demonstranter massakrert av militære styrker
- 15. mai – valg på ny nasjonalforsamling i Etiopia
- 29. mai – 55 prosent stemte nei i en folkeavstemning i Frankrike om ratifisering av EUs konstitusjonstraktat.
rediger Juni
- 1. juni – En folkeavsteming i Nederland gir stort flertall mot ratifikasjon av EUs nye grunnlov
- 8. juni – Smittekilden for en epidemi av legionærsyke som har krevd minst 10 dødsofre på Østlandet lokaliseres til et renseanlegg på Borregaards anlegg i Sarpsborg
- 10. juni – Offisiell åpning av den nye Svinesund-broen.
- 12. juni – Den nye brua på Svinesund åpner for biltrafikk.
- 13. juni – Michael Jackson ble frikjent på alle anklager i sin 134 dager lange rettssak om overgrep mot barn.
- 17. juni – Presidentvalg i Iran
rediger Tredje kvartal
rediger Juli
- 7. juli – London blir utsatt for omfattende terrorangrep mot t-banen og en buss. 52 drepte og minst 700 skadede blir drept av de fire britiske selvmordsbomberene.
- 14. juli – Geirangerfjorden ble innskrevet på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder.
- 21. juli – Et nytt terrorangrep i London slår feil da fire selvmordsbombere mislykkes i å utløse bomber på undergrunnsbane og buss
- 22. juli – Britiske politifolk tror den brasilianske elektrikeren, Jean Charles de Menezes, var en selvmordsbomber, og skyter ham i hodet syv ganger.
- 23. juli – Sharm el-Sheikh i Egypt utsettes for terrorangrep. Minst 90 drepte
- 24. juli – Lance Armstrong vinner sin 7. strake Tour de France.
- 28. juli – IRA annonserer at deres væpnede kamp er over og at alle våpen som tilhører organisasjonen skal destrueres snarest.
rediger August
- 3. august – Militærkupp i Mauritania
- 12. august – Den amerikanske romsonden «Mars Reconnaissance Orbiter» skytes opp på vei til Mars.
- 14. august – Helios Airways Flight 522 styrter i Hellas. Alle 121 ombord omkommer
- 16. august – West Caribbean Airways Flight 708 styrter i Venezuela. Alle 160 ombord omkommer
- 17. august –
- Israelsk politi og militære begynner å fjerne jødiske bosettere fra Gaza-stripen med makt
- Bangladesh utsettes for koordinerte terrorangrep over hele landet, idet minst 300 bomber sprenges på 58 steder
- 23. august – Israelsk politi og militære begynner, etter å ha fullført utflyttingen fra Gaza-stripen, å fjerne jødiske bosettere fra Vestbredden med makt
- 23. august – TANS Peru Flight 204 styrter i Peru. 41 av 98 ombord omkommer
- 29. august –
- Det måles rekordhøye vindstyrker for august måned på vestkysten. Både Rogaland og Møre og Romsdal rammes av vind inntil orkans styrke
- Orkanen Katrina forårsaker store ødeleggelser i USA. Omkring 1000 omkommer
- 30. august – New Orleans oversvømmes og evakueres etter at Katrina har brutt ned dikene. Omfattende plyndring i den oversvømte byen
- 31. august – I Bagdad blir omkring 1000 mennesker tråkket ihjel eller drukner når det bryter ut panikk på en bro under en shia-muslimsk høytid.
rediger September
- 2. september – I New Orleans settes soldater inn mot kriminelle bander som hindrer hjelpearbeidet
- 5. september – Mandala Airlines Flight 091 styrter i Indonesia, minst 117 omkommer
- 7. september – Presidentvalg i Egypt – Hosni Mubarak vinner
- 11. september –
- Etter 38 års okkupasjon trekker israelske styrker seg ut av Gaza-stripen
- Zhejiang-provinsen i Kina rammes av en voldsom tyfon. Over en million mennesker evakueres
- I Belfast, Nord-Irland blir 50 politimenn og mange sivile skadet i protestantiske opptøyer
- 12. september –
- Det avholdes Stortingsvalg i Norge. Regjeringsalternativet Ap, SV og Sp oppnår flertall i Stortinget, mens KrF gjør sitt dårligste stortingsvalg etter andre verdenskrig
- Hong Kong Disneyland åpner
- 14. september –
- Ekstremværet Kristin: Rekordstor nedbør forårsaker flom, ras og ødeleggelser i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. To omkommer og flere blir husløse etter jordras i Bergen
- I Bagdad blir omkring 100 mennesker drept av bilbomber og væpnede angrep på sivile
- 17. september – Parlamentsvalg på New Zealand
- 18. september – Parlamentsvalg i Afghanistan
- 19. september –
- Rettssaken mot de tiltalte etter NOKAS-ranet starter i Stavanger
- Nord-Korea går med på å nedlegge sitt atomvåpen-program
- 29. september – Europas til da største vindmøllepark åpnes på Smøla i Møre og Romsdal
rediger Fjerde kvartal
rediger Oktober
- 1. oktober – På Bali dreper tre selvmordsbombere 29 mennesker og skader mer enn 100
- 4. oktober – Orkanen Stan forårsaker store ødeleggelser ved flom og jordras i Guatemala og El Salvador. Omkring 4000 meldes døde eller savnede
- 8. oktober –
- Brekstad i Sør-Trøndelag får bystatus
- Et voldsomt jordskjelv forårsaker store ødeleggelser i Pakistan, Afghanistan og India. Det fryktes at antall omkomne vil komme opp i 100 000
- 12. oktober – To taikonauter i romfartøyet Shenzhou 6 innleder Kinas andre bemannede romferd
- 13. oktober – Tsjetsjenske separatister angriper offentlige bygninger og butikker i Naltsjik i den russiske republikken Kabardino-Balkaria. Omkring 100 mennesker blir drept
- 14. oktober – Fugleinfluensa-viruset H5N1 påvises i Tyrkia
- 15. oktober –
- I Irak gir en folkeavstemning flertall for den nye grunnloven
- Fugleinfluensa–viruset H5N1 påvises i Romania
- 17. oktober –
- Jens Stoltenbergs 2. regjering tiltrer
- Den russiske tråleren «Elektron», som var tatt i arrest av Kystvakten for grove brudd på fiskeribestemmelsene, rømmer til russisk farvann mens to norske fiskeriinspektører holdes tilbake om bord
- 19. oktober – Den første rettssaken mot tidligere diktator Saddam Hussein innledes i Irak
- 22. oktober – Voldsomme opptøyer mellom ungdom av afrokaribisk og asiatisk opprinnelse i Birmingham, Storbritannia
- 23. oktober – Belleview Airlines Flight 210 styrter i Nigeria. Alle 117 ombord omkommer
- 24. oktober – Orkanen Wilma kommer inn over Florida etter å ha herjet Mexico og Cuba. Orkanen forårsaker store materielle ødeleggelser men få dødsfall
- 27. oktober – Norges første satellitt, studentprosjektet Ncube, skytes ut fra Plesetsk i Russland
- 28. oktober – Voldsomme ungdomsopptøyer i den innvandrer-dominerte bydelen Clichy-sous-Bois i Paris, Frankrike. Opptøyene fortsetter i flere uker og sprer seg etterhvert til hele landet
- 29. oktober –
- Minst 77 omkommer ved en togavsporing i Andhra Pradesh i India
- Minst 61 omkommer i tre bombeangrep i Indias hovedstad New Delhi
rediger November
- 6. november – Parlamentsvalg i Aserbajdsjan
- 7. november – Opptøyene i Frankrike sprer seg til over 200 kommuner. Politi blir beskutt, bygninger og mer enn 2000 biler satt i brann
- 8. november – Frankrike innfører unntakslover for å slå ned opptøyene i landet
- 9. november –
- Minst 57 omkommer etter at selvmordsbombere angriper tre hoteller i Amman, Jordan
- European Space Agency skyter opp sin første Venus-sonde, Venus Express, fra Kasakhstan
- 14. november – Voldsom nedbør forårsaker flom og ras i Sogn og Fjordane og Hordaland. En omkommer i jordras i Bergen. Bergensbanen, E16 og flere mindre veier stenges av ras og flom
- 19. november – 24 sivile irakere blir massakrert i Haditha. Amerikanske soldater stod bak drapene.
- 21. november –
- Ariel Sharon, statsminister i Israel annonserer at han fratrer som leder i regjeringspartiet Likud, for å opprette et nytt, mer sentrumsorientert parti; Kadima, samtidig som han ber Israels president Moshe Katsav om nyvalg til nasjonalforsamlingen Knesset.
- Kenya stemmer mot et forslag til ny grunnlov
- 22. november –
- 27. november – valg på president og nasjonalforsamling i Honduras.
rediger Desember
- 11. desember – Ekstremværet Mona, med sørvestlig full storm og store nedbørmengder rammet Helgeland, Saltfjellet, Salten og Lofoten.
- 28. desember –
- Israel erklærer en buffersone nord i Gazastripen og forlanger at palestinere i området må flytte
- ESA skyter opp satellitten Giove A, den første i Galileo-prosjektet som skal etablere et europeisk GPS-system
- 29. desember – Israel bombarderer buffersonen med tungt artilleri
rediger Uten dato
- Under hele dette året rammes Irak av hyppige selvmordsangrep og terrorhandlinger
rediger Personer
rediger Fødsler
- 8. april – Leah Isadora Behn – datter av prinsesse Märtha Louise og Ari Behn
- 8. juni – Irene Urdangarin, barnebarn av Juan Carlos av Spania.
- 26. juni – prinsesse Alexia av Nederland, datter av kronprins Willem Alexander av Nederland
- 4. oktober – prins Emmanuel av Belgia, sønn av Philippe, hertug av Brabant, og Mathilde, hertuginne av Brabant
- 15. oktober – prins Christian Valdemar Henri John, sønn av kronprins Frederik og kronprinsesse Mary
- 31. oktober – Leonor av Spania, datter av Spanias kronprinspar Felipe og Astrurias
- 3. desember – Sverre Magnus av Norge, sønn av Norges kronprinspar, Haakon Magnus og Mette-Marit
rediger Dødsfall
rediger Første kvartal
- 3. januar – Will Eisner, amerikansk tegneserieskaper (f. 1917)
- 4. januar – Humphrey Carpenter, britisk biograf og barnebokforfatter (f. 1946)
- 4. januar – Ali al-Haidri, guvernør av Bagdad (ukjent fødselsår)
- 5. januar – Alfred Freiherr von Oppenheim, tysk bankier (f. 1934)
- 6. januar – Makgatho Mandela, sørafrikansk advokat (f. 1950)
- 7. januar – Ivar Medaas, visesanger, jøgler og trubadur (f. 1938)
- 10. januar –Josephine-Charlotte av Belgia, belgisk prinsesse (f. 1927)
- 10. januar – Jan Pieter Schotte, belgisk kardinal (f. 1928)
- 10. januar – Spencer Dryden, amerikansk musiker (f. 1939)
- 10. januar – Kalevi Hämäläinen, finsk langrennsløper (f. 1932)
- 17. januar – Zhao Ziyang, kinesisk politker (f. 1919)
- 19. januar – Jens-Halvard Bratz, norsk politiker (f. 1920)
- 20. januar – Per Borten, norsk politiker (f. 1913)
- 23. januar – Johnny Carson, amerikansk skuespiller (f. 1925)
- 25. januar – Max Velthuijs, nederlandsk illustratør og forfatter (f. 1923)
- 1. februar – Øivind Johnssen, journalist og sportskommentator (f. 1922)
- 2. februar – Svein Kvia, norsk fotballspiller (f. 1947)
- 2. februar – Max Schmeling, tysk bokser (f. 1905)
- 3. februar – Corrado Bafile, italiensk kardinal (f. 1903)
- 3. februar – Ernst Mayr, tysk-amerikansk biolog (f. 1904)
- 5. februar – Gnassingbé Eyadéma, tongolesisk president (f. 1937)
- 9. februar – Sylvia Rafael, israelsk terrorist (f. 1937)
- 10. februar – Arthur Miller, amerikansk forfatter og dramatiker (f. 1915)
- 14. februar – Rafiq Hariri, libanesisk politiker (f. 1944)
- 14. februar – Jeremy Swan, irsk lege (f. 1922)
- 16. februar – Nariman Sadiq, egyptisk dronning (f. 1934)
- 20. februar – Sandra Dee, amerikansk skuespillerinne og sangerinne (f. 1942)
- 20. februar – Hunter S. Thompson, amerikansk forfatter og journalist (f. 1937)
- 21. februar – Guillermo Cabrera Infante, cubansk forfatter (f. 1929)
- 24. februar – Hans-Jürgen Wischnewski, tysk politiker (f. 1922)
- 25. februar – Atef Sedki, egyptisk politiker (f. 1930)
- 26. februar – Jef Raskin, amerikansk dataingeniør (f. 1943)
- 4. mars – Nicola Calipari, italiensk agent (f. 1953)
- 4. mars – Jurij Kravtsjenko, ukrainsk politiker (f. 1951)
- 6. mars – Hans Bethe, tysk fysiker (f. 1906)
- 6. mars – Teresa Wright, amerikansk skuespillerinne (f. 1918)
- 8. mars – Aslan Maskhadov, tsjetsjensk opprørsleder (f. 1951)
- 9. mars – Reidar Bjørnestad, norsk fotballdommer (f. 1947)
- 14. mars – Anne Lise Knoff, kunstner (f. 10. mai 1937)
- 19. mars – John De Lorean, bilprodusent (f. 1925)
- 17. mars – Sverre Holm, skuespiller (f. 1931)
- 17. mars – Czesław Słania, polsk-svensk frimerkegravør (f. 1921)
- 21. mars – Barney Martin, amerikansk skuespiller (f. 1923)
- 22. mars – Lars Leiro, norsk samferdselsminister (f. 1914)
- 26. mars – Lord James Callaghan, britisk politiker (labour), tidligere statsminister (f. 1912)
- 28. mars – Fritz Moen, norsk mann utsatt for justismord (f. 1941)
- 29. mars – Johnnie Cochran, amerikansk advokat (f. 1937)
- 31. mars – Terri Schiavo, amerikansk kvinne (f. 1963)
rediger Andre kvartal
- 2. april – Johannes Paul II, polsk pave (f. 1920)
- 5. april – Saul Bellow, kanadisk-amerikansk forfatter (f. 1915)
- 6. april – Fyrst Rainier III av Monaco (f. 1923)
- 14. april – Lothar Lindtner, norsk skuespiller (f. 1917)
- 18. april – Kjell Tveit, norsk eventyrer og politiker (f. 1926)
- 20. april – Niels-Henning Ørsted Pedersen, dansk jazzmusiker (f. 1946)
- 20. april – Johan Østby, norsk politiker (f. 1924)
- 21. april – Zhang Chunqiao, kinesisk politiker (f. 1917)
- 23. april – Andre Gunder Frank, tysk historiker og sosiolog (f. 1929)
- 23. april – Romano Scarpa, italiensk tegneserieskaper (f. 1927)
- 24. april – Ezer Weizman, israelsk poltiker (f. 1924)
- 26. april – Josef Nesvadba, tsjekkisk forfatter (f. 1936)
- 2. mai – Gerd Wiik, norsk skuespillerinne (f. 1921)
- 3. mai – Cato Sanden, norsk musiker (f. 1954)
- 12. mai – Monica Zetterlund, svensk artist (f. 1937)
- 13. mai – George Bernard Dantzig, amerikansk matematiker (f. 1914)
- 17. mai – Bjørn Carling, norsk forfatter og oversetter (f. 1919)
- 20. mai – Lujo Tončić-Sorinj, østerriksk utenriksminister og generalsekretær for Europarådet (f. 1915)
- 20. mai – Paul Ricœur, fransk filosof (f. 1913)
- 22. mai – Leiv Blakset, norsk politiker (f. 1928)
- 27. mai – Terje Johanssen, norsk lyriker (f. 1942)
- 2. juni – Gunder Gundersen, norsk kombinertløper (f. 1930)
- 6. juni – Anne Bancroft, amerikansk skuespiller (f. 1931)
- 6. juni – Dana Elcar, amerikansk skuespiller (f. 1927)
- 11. juni – Vasco Goncalves, portugisisk politiker (f. 1921)
- 12. juni – Scott Young, canadisk forfatter og sportsjournalist (f. 1918)
- 20. juni – Jack Kilby, amerikansk fysiker og nobelprisvinner i fysikk (f. 1923)
- 21. juni – Jaime Sin, filippinsk kardinal (f. 1928)
- 23. juni – Hanna Kvanmo, norsk politiker (f. 1926)
- 29. juni – Mikkel Flagstad, norsk jazzmusiker (f. 1930)
rediger Tredje kvartal
- 1. juli – Luther Vandross, amerikansk sanger (f. 1951)
- 6. juli – Ed McBain, amerikansk forfatter (f. 1926)
- 6. juli – Claude Simon, fransk forfatter og nobelprisvinner i litteratur (f. 1913)
- 7. juli – Shahzad Tanweer, britisk terrormistenkt (f. 1982)
- 7. juli – Hasib Hussain, britisk terrormistenkt (f. 1986)
- 9. juli – Jevgenij Grisjin, sovjetisk skøyteløper (f. 1931)
- 11. juli – Ole Christian Bach, norsk forretningsmann (f. 1957)
- 13. juli – Ingeborg Thuen, Norges eldste person (f. 1897)
- 14. juli – Luigi Locati, italiensk katolsk biskop (f. 1928)
- 17. juli – Tommy Johnson, svensk skuespiller (f. 1931)
- 17. juli – Edward Heath, britisk statsminister (f. 1916)
- 18. juli – William Westmoreland, amerikansk general (f. 1914)
- 20. juli – Finn Gustavsen, norsk politiker (f. 1926)
- 20. juli – James Doohan, irsk–canadisk skuespiller (f. 1920)
- 22. juli – Jean Charles de Menezes, brasiliansk drapsoffer (f. 1978)
- 25. juli – Albert Mangelsdorff, tysk jazzmusiker (f. 5. september 1928)
- 31. juli – John Garang, sudansk visepresident og opprørsleder (f. 1945)
- 31. juli – Wim Duisenberg, nederlandsk president i Den europeiske sentralbanken (f. 1936)
- 6. august – Robin Cook, britisk politiker (f. 1946)
- 6. august – Ibrahim Ferrer, cubansk musiker (f. 1927)
- 16. august – Frère Roger, sveitsisk kalvinistisk prest (f. 1915)
- 19. august – Mo Mowlam, britisk politiker (f. 1949)
- 21. august – Liv Aasen, norsk politiker (f. 1928)
- 25. august – Peter Glotz, tysk politiker (f. 1939)
- 3. september – William Rehnquist, amerikansk høyesterettsjustitiarius (f. 1924)
- 7. september – Kerstin Lorenz, tysk politiker (f. 1962)
- 14. september – Robert Wise, amerikansk regissør (f. 1914)
- 20. september – Simon Wiesenthal, østerriksk nazist-jeger (f. 31. desember 1908)
- 22. september – Rolf Johannes Berntzen, norsk skuespiller (f. 1918)
- 25. september – Georges Arvanitas, fransk jazzmusiker (f. 1931)
- 25. september – Friedrich Peter, østerriksk politiker (f. 1921)
- 27. september – Willem van de Sande Bakhuyzen, nederlandsk filmregissør (f. 1957)
- 29. september – Knut Sverre, diplomat og ambassadør (f. 1927)
rediger Fjerde kvartal
- 4. oktober – Simon Spierer, sveitsisk kunstsamler og mesen (f. 1926)
- 15. oktober – Giuseppe Caprio, italiensk kardinal (f. 1914)
- 16. oktober – Barrington Moore, amerikansk sosiolog, statsviter og historiker (f. 1913)
- 18. oktober – Johnny Haynes, britisk fotballspiller (f. 1934)
- 20. oktober – Shirley Horn, amerikansk musiker (f. 1934)
- 24. oktober – Rosa Parks, amerikansk borgerrettighetsforkjemper (f. 1913)
- 26. oktober – George Swindin, engelsk fotballspiller og trener (f. 1914)
- 4. november – Earl Krugel, terrorist (f. 1942)
- 4. november – Knut Mykland, norsk historiker (f. 1920)
- 10. november – Vidar Sandbeck, norsk forfatter og visesanger (f. 1918)
- 11. november – Patrick Anson, britisk jarl og fotograf (f. 1939)
- 13. november – Eddie Guerrero Amerikansk fribryter (f. 1967)
- 25. november – George Best, nordirsk fotballspiller (f. 1946)
- 25. november – Richard Burns, britisk rallyfører (f. 1971)
- 28. november – Roy Bjørnstad, norsk skuespiller (f. 1925)
- 2. desember – Kenneth Lee Boyd, amerikansk drapsmann (f. 1948)
- 3. desember – Kåre Kristiansen, norsk politiker (f. 1920)
- 5. desember – John Alvheim, norsk politiker (f. 1930)
- 5. desember – Odd Thorsen, norsk arkitekt (f. 1940)
- 8. desember – Leo Scheffczyk, tysk kardinal (f. 1920)
- 10. desember – Richard Pryor, amerikansk komiker og skuespiller (f. 1940)
- 10. desember – Eugene McCarthy, amerikansk politiker (f. 1916)
- 16. desember – John Spencer, amerikansk skuespiller (f. 1946)
- 17. desember – Sverre Stenersen, norsk kombinertløper (f. 1926)
- 23. desember – Ivar Eskeland, norsk forfatter (f. 1927)
- 23. desember – Kay Stammers, britisk tennisspiller (f. 1914)
- 24. desember – Georg Johannesen, norsk forfatter og professor i retorikk (f. 1931)
- 25. desember – Birgit Nilsson, svensk operasangerinne (f. 1918)
- 26. desember – Vincent Schiavelli, amerikansk skuespiller (f. 1948)
rediger Sport
- VM i alpint i Bormio i Italia
- Norge tar i alt 19 medaljer (7 gull, 5 sølv og 7 bronse) i VM i nordiske grener på ski i Oberstdorf i Tyskland
- Curling-VM for damer arrangeres i Skottland; Sverige vinner foran USA
- Curling-VM for herrer arrangeres i Canada; Canada vinner foran Skottland
- Curling-EM for herrer og kvinner arrangeres i Tyskland
- Tsjekkia vinner Ishockey-VM 2005 foran Canada
- Spania vinner Håndball-VM 2005 for herrer, foran Kroatia
- 16. februar – 2004-05-sesongen i NHL (ishockey) avlyses på grunn av arbeidskonflikt
- 20. mars – Bjørn Einar Romøren setter ny verdensrekord i skiflyging med 239 m i Planica, Slovenia
- Shaun Murphy vinner verdensmesterskapet i snooker etter å ha slått Matthew Stevens 18–16 i finalen.
- 17. april – Aalesunds FKs nye stadion, Color Line Stadion, blir innviet. Motstander er Odd Grenland, og Aalesund vinner kampen 2–1.
- 18. mai – CSKA Moskva vinner finalen i UEFA-cupen foran Sporting Lisboa
- 21. mai – Arsenal vinner FA-cupen foran Manchester United
- 25. mai – Liverpool vinner finalen i UEFA Champions League på straffespark over AC Milan. Finalen ble spilt i Istanbul, Tyrkia.
- Fernando Alonso vinner førermesterskapet i Formel 1, Renault vinner konstuktørmesterskapet
- 22. oktober – Kolbotn blir seriemester i fotball for kvinner
- 29. oktober – Vålerenga blir norsk seriemester i fotball for menn
- 5. november – Asker vinner NM i fotball for damer med 4–0 over Strømmen i finalen
- 6. november – Molde vinner NM i fotball for herrer med 4–2 over Lillestrøm i finalen
- 5. desember – Henrik Bjørnstad blir den første nordmann noen sinne som kvalifiserer seg for spill på PGA-touren i golf.
rediger Musikk
- 22. januar – En støttekonsert for Indiahavet-tsunamien i desember 2004 arrangeres i Cardiff, Wales.
- 13. februar – Grammy Awards arrangeres i Los Angeles, USA.
- 21. mai – Eurovision Song Contest 2005 blir avholdt i Kiev, Ukraina. Hellas går av med seieren, mens Norge, representert ved Wig Wam med sangen «In My Dreams», havner på 9. plass.
- 2. juli – Live 8 arrangeres, en serie konserter som skal legge press på G8-landene til å støtte de fattigste landene i verden.
- 2. juli – Roger Waters gjenforenes med bandkollegene i Pink Floyd under Live 8-konserten i Hyde Park i London.
- 22. oktober – Vokalist Tarja Turunen blir sparket fra det finske metal-bandet Nightwish
- 23. november – filmversjonen av musicalen Rent lanseres.
- 27. juli – U2 holder konsert på Valle Hovin i Oslo under sin verdensturné.
- 31. desember – Gåte spiller sin siste konsert noensinne. De avslutter karriéren i Setesdal.
- Spellemannprisen 2005 (utdelt januar 2006) – Madrugada vant klassene Årets spellemann, Årets rockealbum og Årets hit (sammen med Ane Brun).
- deLillos – Festen er ikke over … det er kake igjen, Suser avgårde (delux edition) og Før var det morsomt med sne (delux edition)
- Tina Turner gir ut albumet All The Best - The Hits
rediger Utgivelser
- Supertramp gir ut albumet Retrospectacle
- Alice Cooper – "Dirty Diamonds"
- Dream Theater gir ut albumet Octavarium
- Mike Oldfield gir ut albumet Light & Shade
- Tone Damli Aaberge gir ut albumet Bliss
- Anneli Drecker gir ut albumet Frolic
- 21. september – Status Quo gir ut albumet The Party Ain't Over Yet...!
- Stratovarius – "Stratovarius"
- 24. oktober – Vamp gir ut albumet Siste Stikk
- Vazelina Bilopphøggers – Bedre hell' all medisin!
- deLillos – Festen er ikke over … det er kake igjen, Suser avgårde (delux edition) og Før var det morsomt med sne (delux edition)
- Audioslave - Out Of Exile
- Øystein Sunde – Sånn er'e bare
- The All-American Rejects Gir ut albumet Move Along
rediger Litteratur
- 16. juli lanseres Harry Potter og Halvblodsprinsen av J.K. Rowling i Storbritannia. Den norske oversettelsen, som vanlig ved Torstein Bugge Høverstad, lanseres 19. november.
- Bokhandlerprisen 2005 tildeles Anne B. Ragde for boken Eremittkrepsene
- Amalie Skram-prisen tildeles Margaret Skjelbred
- Aschehougprisen tildeles Hans Herbjørnsrud
- Brageprisen
- Barnebok – Arne Svingen for boken Svart elfenben
- Fagbok – Odd Karsten Tveit for boken Krig og diplomati – Oslo-Jerusalem 1978-96
- Skjønnlitteratur – Marita Fossum for boken Forestill deg
- Hedersprisen – Jon Fosse
- Melsom-prisen tildeles Knut Olav Åmås
- Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond tildeles Aðalsteinn Ásberg Sigurðsson og Anna Pálina
- Pulitzerprisen
- Historie – David Hackett Fischer for boken Washington's Crossing
- Dikt – Ted Kooser for Delights & Shadows
- Fiksjon – Marilynne Robinson for novellen Gilead
- Biografi eller selvbiografi – Mark Stevens og Annalyn Swan for de Kooning: An American Master
- Generell «non fiction» – Steve Coll for boken Ghost Wars
- The National Book Awards (USA)
- Fiksjon – William T. Vollmann for boken Europe Central
- «Non fiction» – Joan Didion for boken The Year of Magical Thinking
- Dikt – W. S. Merwin for boken Migration
- Ungdomslitteratur – Jeanne Birdsall for boken The Penderwicks: A Summer Tale of Four Sisters, Two Rabbits, and a Very Interesting Boy
- The Man Booker Prize (Storbritannia) tildeles John Banville for boken The Sea
- P2-lytternes romanpris tildeles Tore Renberg for romanen Kompani Orheim
- Lars Saabye Christensen gir ut romanen Modellen
- Johan Harstad gir ut romanen Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?
- Erlend Loe gir ut romanen Volvo lastvagnar
rediger Nobelprisvinnere
- Fred – Mohamed ElBaradei, Egypt og Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA)
- Fysikk – Roy Glauber, USA, Theodor Hänsch, Tyskland og John Hall, USA
- Kjemi – Yves Chauvin, Frankrike, Robert H. Grubbs og Richard R. Schrock, begge USA
- Medisin – Barry Marshall og Robin Warren, begge Australia
- Litteratur – Harold Pinter, Storbritannia
- Økonomi – Thomas Schelling, USA og Robert Aumann, Israel
